Hvor er materialidentifikasjonsmerker plassert?
Flaskebunn (trekantet symbol): Den vanligste funksjonen er resirkuleringssymbolet som inneholder et tall; dette tallet angir typen materiale som brukes.
Flaskekropp (side): Noen drikkeflasker har engelske forkortelser-som "PET"-trykt direkte på flaskeoverflaten.
Baksiden av etiketten: Meieriproduktflasker viser ofte koder-som "PP5"-i det indre laget av etiketten.
Kjennetegn på markeringer på forskjellige steder.
Flaskebunnmerker:
Støpt direkte inn i materialet; svært slitesterk og motstandsdyktig mot slitasje.
Kan vises ved siden av produksjonsdatoen eller formnummeret.
Krever å rotere flasken for å se tydelig.
Utskrift av flaskekropp:
Vanligvis funnet på gjennomsiktige flasker.
Kan bruke miljøvennlig-slettbart blekk.
Kan fjernes eller mistes når etiketten trekkes av.
Etikett-basert informasjon:
Krever å trekke av etiketten for å se.
Vanligvis funnet på ugjennomsiktig emballasje.
Kan inneholde mer detaljerte spesifikasjoner.
Hvorfor er disse stedene ideelle?
Visuell diskresjon: Unngår å kompromittere den estetiske appellen til emballasjedesignet.
Taktil tilgjengelighet: De hevede/pregede merkingene på flaskebunnen letter identifikasjon via berøring (f.eks. for punktskriftgjenkjenning).
Holdbarhet: Plassert vekk fra områder utsatt for hyppig friksjon eller slitasje.
Produksjonseffektivitet: Integrert i støpeprosessen for høy-effektiv produksjon i ett-trinn.
Resirkuleringskomfort: Lett identifiserbar under sorteringsprosesser, siden flasker ofte er orientert med bunnen vendt oppover.