Inne i det trekantede symbolet på bunnen av en plastflaske finner du etiketten "PP" (eller tallet 5)-som ligner på dets unike ID-nummer. Dette materialet, teknisk kjent som polypropylen, er naturlig varme-bestandig og slitesterkt: Det deformeres ikke når det varmes opp i en mikrobølgeovn, og frigjør heller ikke lukt når det fylles med kokende vann, noe som gjør det til en toppprester innen matemballasje. Det brukes ofte til yoghurtbeger og takeaway-beholdere; det er imidlertid sjelden sett i flasker for kullsyreholdige drikker, da PP har relativt høy gasspermeabilitet, slik at boblene lett slipper ut.
Hvorfor er PP bedre egnet for gjenbruk?
Sammenlignet med PET (materialet som vanligvis brukes til mineralvannsflasker), tilbyr PP tre store fordeler:
Høy varmebestandighet: Den tåler kortvarig eksponering for temperaturer på opptil 120 grader, noe som gjør den egnet for varme drikker.
Motstand mot aldring: Det er mindre utsatt for å sprekke eller deformeres etter gjentatt vask.
Utmerket stabilitet: Den reagerer ikke med sure eller alkaliske stoffer, og gir større trygghet når den brukes til å lagre fruktjuicer.
Men en advarsel: langvarig lagring av matolje i PP-beholdere kan føre til at plasten blir sprø; derfor anbefales det å skifte beholderen hver tredje måned.
Utover PP har tallene i bunnen av plastflasker ytterligere betydning:
1 (PET): Engangsflasker med mineralvann; utsatt for deformasjon når de utsettes for varme.
2 (HDPE): Brukes til medisinflasker og kroppsvaskebeholdere; svært motstandsdyktig mot korrosjon.
6 (PS): Brukes for instant nudellokk; bør ikke utsettes for høye temperaturer eller sure matvarer.
